Hva maskinforordningen er, og når den gjelder fra
Forordning (EU) 2023/1230 fastsetter sikkerhetskravene en maskin må oppfylle når den bringes i omsetning eller tas i bruk i EU. Fordi det er en forordning og ikke et direktiv, gjelder den likt i alle medlemsstater.
Forordningen gjelder fra 20. januar 2027, ifølge Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA). Den opprinnelige teksten oppga 14. januar. Datoen ble rettet i en rettelse publisert i juli 2023. Noen deler gjelder allerede tidligere, for eksempel reglene om meldte organer.
For roboter som allerede er i omløp, er artikkel 52 avgjørende: medlemsstatene kan ikke hindre at produkter som er brakt i omsetning i samsvar med direktiv 2006/42/EF før forordningen trer i kraft, gjøres tilgjengelige. En G1 eller Go2 som selges i dag med dokumentasjon i samsvar med direktivet, trenger ikke "gjøres om" i 2027.
Hvem som er produsent, og hvem som signerer erklæringen
EU-samsvarserklæringen og CE-merkingen er produsentens ansvar (art. 10). Forordningen peker likevel ut andre aktører som kan få denne rollen:
- Importøren (art. 13): kontrollerer før roboten bringes i omsetning at produsenten har gjennomført samsvarsvurderingen, utarbeidet den tekniske dokumentasjonen og påført CE-merkingen.
- Distributøren (art. 15): må utvise tilbørlig aktsomhet når det gjelder samsvar.
- En importør eller distributør som selger under eget merke, eller som endrer produktet slik at det påvirker samsvaret, blir produsent (art. 17).
- Alle som gjør en vesentlig endring, blir produsent av den maskinen (art. 18).
Også den som setter sammen flere maskiner som arbeider sammen mot samme resultat, skaper en "sammenstilling av maskiner" (art. 3). Den er i seg selv en maskin med sin egen produsent. Et typisk eksempel er en robot i en celle med transportbånd, vern og en sikkerhets-PLS.
Når en endring er vesentlig
Definisjonen i artikkel 3 nr. 16 er presis. En endring er vesentlig når den, med fysiske eller digitale midler, etter at maskinen er brakt i omsetning:
- ikke er forutsett eller planlagt av produsenten;
- påvirker sikkerheten ved å skape en ny fare eller øke en eksisterende risiko;
- krever nye vern eller verneinnretninger som medfører endringer i styringssystemets sikkerhetsfunksjoner, eller nye tiltak for stabilitet eller mekanisk styrke.
For en Unitree-robot er dette tilfellene som må vurderes nøye:
- en gangkontroller som dere selv har skrevet eller trent, i stedet for den fra fabrikken;
- en endeeffektor eller last som flytter tyngdepunktet og endrer stabiliteten;
- bruk i et område delt med mennesker, som produsenten ikke hadde forutsett.
Reparasjon og vedlikehold som ikke berører samsvaret, er ikke vesentlige endringer (betraktning 26 i forordningen). En ikke-profesjonell bruker som endrer sin egen maskin til eget bruk, blir ikke produsent. En bedrift eller et laboratorium er derimot profesjonelle brukere.
Hva som endres sammenlignet med direktiv 2006/42/EF
Programvare og digitale komponenter
Forordningen definerer også en digital komponent, inkludert programvare, som "sikkerhetskomponent" når den bringes i omsetning separat (art. 3 nr. 3). Endringer i programvaren er uttrykkelig nevnt blant endringene som kan være vesentlige.
Beskyttelse mot manipulering (vedlegg III, punkt 1.1.9)
- Tilkobling av en annen enhet, også via fjerntilgang, skal ikke skape farlige situasjoner.
- Programvare og data som er kritiske for sikkerheten, skal identifiseres og beskyttes mot utilsiktet eller forsettlig endring.
- Maskinen skal kunne vise hvilken sikkerhetsprogramvare som er installert, og lagre spor av inngrep, enten de er lovlige eller ikke.
Styringssystemer (vedlegg III, punkt 1.2.1)
Styringssystemer skal også tåle rimelig forutsigbare, bevisste forsøk fra tredjeparter. Versjoner av sikkerhetsprogramvaren som lastes inn etter at maskinen er brakt i omsetning, skal kunne spores i fem år. For systemer med selvutviklende atferd gjelder dette:
- de skal ikke utføre handlinger utover den definerte oppgaven og det definerte bevegelsesområdet;
- de skal registrere data om sikkerhetsbeslutninger, som skal oppbevares i ett år;
- de skal når som helst kunne korrigeres.
Autonome mobile maskiner (vedlegg III, del 3)
En firbeint robot som patruljerer et område på egen hånd (for eksempel en AS2 eller en A2 på inspeksjon), kan falle inn under definisjonen av autonom mobil maskin. Forordningen gir to muligheter, alene eller kombinert ut fra risikovurderingen:
- arbeid i et område avgrenset med perimetervern;
- innretninger som oppdager personer og hindringer i nærheten.
Der det trengs, skal det finnes en funksjon for fjernovervåking, begrenset til stopp, start og flytting til sikker posisjon.
Digitale bruksanvisninger (art. 10 nr. 7)
Bruksanvisningen kan leveres i digitalt format, som skal kunne lastes ned og være tilgjengelig i minst 10 år. Ber kjøperen om det ved kjøpet, skal produsenten levere den gratis på papir innen én måned.
Meldt organ
Kategoriene i vedlegg I del A krever en prosedyre med et meldt organ (art. 25 nr. 2). Blant dem er maskiner med innebygde systemer med helt eller delvis selvutviklende atferd, basert på maskinlæring, som ivaretar sikkerhetsfunksjoner, og da bare for disse systemene. En kontroller som er trent og deretter låst, er ikke automatisk et selvutviklende system: klassifiseringen må gjøres for det konkrete tilfellet.
KI-forordningen og Cyber Resilience Act
- KI-forordningen (forordning (EU) 2024/1689). Et KI-system som fungerer som sikkerhetskomponent i en maskin, kan være høyrisiko (art. 6 nr. 1). Forordning (EU) 2026/1744 (den digitale omnibusen om KI), publisert i Den europeiske unions tidende 24. juli 2026, flyttet maskinforordningen til avsnitt B i vedlegg I til KI-forordningen. I praksis skal kravene i KI-forordningen til KI som er integrert i maskiner, tas inn i maskinforordningen gjennom delegerte rettsakter, som Kommisjonen skal vedta innen 2. august 2028 (oppsummering fra Cuatrecasas). De delegerte rettsaktene er ennå ikke kommet, så regelverket bør sjekkes på nytt når du kjøper.
- Cyber Resilience Act (forordning (EU) 2024/2847). Gjelder produkter med tilkoblede digitale elementer. Ifølge Europakommisjonen gjelder rapporteringspliktene fra 11. september 2026 og hovedforpliktelsene fra 11. desember 2027.
Relevante tekniske standarder
- ISO 12100: generelle prinsipper for risikovurdering og risikoreduksjon.
- ISO 10218-1 og ISO 10218-2 (utgave 2025): sikkerhet for industriroboter og bruken av dem.
- ISO/TS 15066: samarbeid mellom menneske og robot.
- ISO 13482: roboter for personlig assistanse.
- IEC 62443: cybersikkerhet i industrielle automasjonssystemer.
Det finnes ennå ingen egen standard for humanoider og firbeinte roboter. ISO 25785-1, om industrielle mobile roboter med aktivt styrt stabilitet (med ben, hjul eller andre former for fremdrift), er under utvikling.
Sjekkliste: før en Unitree-robot settes i drift
- Dokumenter for nøyaktig den modellen. Be om EU-samsvarserklæring, bruksanvisning og firmwareversjonen dokumentasjonen gjelder for. Kontroller at modell og variant stemmer med roboten som er levert.
- Tiltenkt bruk. Sammenlign bruken dere har tenkt på, med den tiltenkte bruken i bruksanvisningen. Går dere utover den, er dere i området for vesentlig endring.
- Risikovurdering etter ISO 12100. Den må dekke:
- at roboten faller eller mister balansen;
- sammenstøt med personer;
- last i hendene eller på ryggen;
- batterier og lading;
- oppførsel ved tapt kommunikasjon.
- Arbeidsområde. Bestem om roboten skal arbeide i et avgrenset eller delt område. I et delt område trengs personvarsling og hastighetsgrenser som er verifisert, ikke bare oppgitt.
- Stopp. Kontroller hvor nødstoppen og fjernkontrollen er, hvordan de virker, og hvem som har dem under arbeidet.
- Programvare. Før logg over installerte versjoner og oppdateringer. Hver kontroller dere har skrevet selv, må vurderes før den brukes nær mennesker.
- Nettverk og cybersikkerhet. På et fabrikknettverk bør dere gjøre tre ting:
- sett roboten på et eget VLAN;
- bytt ut standardpåloggingen;
- slå av fjerntjenester dere ikke bruker, og bestem hvem som kan oppdatere firmware.
- Sammenstilling av maskiner. Skal roboten inn i en celle med andre maskiner, avtal skriftlig hvem som er produsent av sammenstillingen og hvem som signerer erklæringen.
- Opplæring. Lær opp dem som arbeider nær roboten, ikke bare dem som programmerer den.
Planlegger dere et pilotprosjekt, inneholder vår metode for PoC med humanoider disse trinnene før roboten settes i drift. For firbeinte roboter på inspeksjon finner du detaljer om bruken i guiden om firbeinte roboter for industriell inspeksjon.
Universiteter og laboratorier
Artikkel 2 nr. 2 bokstav m unntar fra forordningen maskiner som er "spesielt konstruert og bygget for forskningsformål til midlertidig bruk i laboratorier". En kommersiell robot kjøpt fra katalog faller ikke automatisk inn under dette unntaket, fordi den er laget som et produkt for salg. For et laboratorium er det tryggeste fortsatt å behandle den som en maskin: risikovurdering, eget område og programvarelogg. Mer for forskningsgrupper på siden Universiteter og forskning.